Hinduisme og kvanteteori - Alle analogiene mellom kvanteprinsippene og begrepene i hinduistisk filosofi: Brahma, Atman, Karma, Moksha, Dharma #878337

Når vi sammenligner Østens filosofier og kvantefysikken, finner vi fascinerende analogier som inviterer oss til å revurdere vår forståelse av virkeligheten.
Hensikten med boken er å utforske den overraskende forbindelsen mellom hinduismens gamle filosofiske tradisjoner og kvantefysikkens prinsipper. Innledningsvis forklares de grunnleggende prinsippene i kvantefysikken og filosofien knyttet til denne nye vitenskapen på en forståelig måte. Deretter følger en stemningsfull reise som fører leseren til å oppdage hvordan disse to tilsynelatende fjerne realitetene kan samhandle og påvirke hverandre.
Hinduismen, med sine dyptgripende metafysiske prinsipper, tilbyr et rammeverk som på mange måter ser ut til å foregripe kvantefysikkens oppdagelser. Boken sammenligner noen av hinduismens hovedtemaer med tilsvarende kvanteforestillinger.
Brahman representerer den ultimate virkeligheten, en sammenkoblet helhet som gjennomsyrer alt. Dette er i tråd med konseptet om kvantesammenfiltring, der partikler kan forbli sammenkoblet uavhengig av avstanden mellom dem, og antyder at separasjon på det fundamentale nivået kanskje bare er en illusjon. I en av Upanishadene står det: "Alt dette er Brahman", noe som understreker den universelle sammenkoblingen, og som minner om Higgs-feltet, som gir partikler masse og bølgenatur.
Atman, den individuelle sjelen som er en manifestasjon av Brahman, kan betraktes gjennom kvantesuperposisjonens briller, der en partikkel eksisterer i flere tilstander samtidig. Dette gjenspeiler ideen om at selvets sanne essens eksisterer på flere virkelighetsplan.
Karmabegrepet er basert på loven om årsak og virkning, en parallell til Heisenbergs ubestemthet, der presisjonen i ett mål påvirker presisjonen i et annet. Handlinger i nåtiden kan derfor påvirke fremtidige utfall på måter som ikke alltid er forutsigbare.
Moksha, frigjøringen fra syklusen av død og gjenfødelse, har en parallell i kvantedekoherens, prosessen der et kvantesystem mister sine kvanteegenskaper. Denne overgangen representerer bevissthetens forvandling fra én tilstand til en annen, noe som er analogt med søken etter åndelig frigjøring.
Dharma, eller den etiske plikten, gjenspeiles i korrelasjonene mellom partikler, der samspillet påvirker oppførselen til et komplekst system. Enhver handling som utføres i samsvar med dharmaen, kan ha langsiktige virkninger, og på samme måte former kvanteforholdene universet vårt.
Det bør påpekes at denne boken omhandler hinduistisk filosofi, ikke hinduistisk religion.
Dette skillet er særlig relevant i forbindelse med kvantefysikk. Mens hinduistisk religion handler om hengivenhet og den kosmiske ordenen som er etablert av gudene, tilbyr hinduistisk filosofi et rammeverk for å forstå en kompleks, sammenkoblet og stadig foranderlig virkelighet. For eksempel har ideen om maya - den illusoriske oppfatningen av den materielle verden - paralleller til kvantefysikkens usikkerhetsprinsipp, som sier at vi ikke samtidig kan vite nøyaktig hvor en partikkel befinner seg og hvor raskt den beveger seg.
Endelig er religion en kollektiv og rituell vei, mens filosofi er en mer individuell og kontemplativ vei. Begge beriker hinduismen, men med ulike perspektiver og mål. I religionen søker man forening med det guddommelige. I filosofien søker man en forståelse av tilværelsen. De to dimensjonene eksisterer derfor side om side, men tilbyr ulike måter å utforske den samme virkeligheten på. Som Swami Vivekananda sa til Religionenes verdensparlament i 1893: "Hinduismen er ikke en religion, men en uendelig rikdom av menneskelig erfaring". En setning som perfekt oppsummerer denne rikdommen og kompleksiteten