Bevissthetsfeltet. Mot et universelt, delt sinn - Den nye teorien om felt forvandler det individuelle bevisstheten til en kosmisk realitet. #952796

I lang tid har vi trodd at bevisstheten var noe privat, som var gjemt i hodet på hver enkelt av oss. En slags lukket rom, en individuell flamme som bare opplyste vår indre verden. I dag er imidlertid noe i ferd med å endre seg. Vitenskapelig forskning på kollektiv atferd, oppdagelser innen sosial nevrovitenskap, moderne teorier om distribuert bevissthet og til og med visse innsikter fra kontemplative tradisjoner synes alle å fortelle en annen historie: kanskje bevisstheten ikke bare er «min» eller «din». Kanskje den ikke begynner og slutter ved grensene til kroppen vår. Kanskje finnes det i stedet et større rom som vi er omgitt av, et felles territorium hvor våre tanker, følelser og oppfatninger ikke er adskilt, men dypt sammenvevd. Og dette rommet ligner overraskende mye på et diffust felt, noe som omgir og gjennomstrømmer oss, akkurat som elektromagnetiske felt eller gravitasjonsfeltet. Vi ser det ikke, akkurat som vi ikke ser tyngdekraften, men vi merker effekten av det. Vi berører det ikke, akkurat som vi ikke berører radiobølger, men likevel er vi konstant omgitt av deres innflytelse. Alt tyder på at det  finnes et bevissthetsfelt: et subtilt, omfattende felt som ikke tilhører noen, men som støtter alle. Når to individer inngår i en relasjon, er det ikke bare et møte mellom to sinn: det er en lokal aktivering av dette feltet. Noe tennes, fortettes, tar form. Det er derfor visse samtaler virker som om de «tenker selv», at noen rom «vibrerer» av en spesiell energi, at grupper som er dypt forbundet, virker som om de henter kunnskap fra en intelligens som overstiger summen av de enkelte medlemmene i gruppen.
Vi kan forestille oss dette bevissthetsfeltet som et stort hav. Et usynlig hav, men reelt i sine virkninger, som omslutter alt og går gjennom hver og en av oss. I dette havet er våre individuelle bevisstheter ikke separate enheter: de er bølger. Bølger som dukker opp, tar form, stiger og forsvinner, og gir plass til andre bølger. Hver bølge har sitt eget utseende, sin egen rytme, sin egen høyde, akkurat som hver og en av oss har en historie, en karakter, en måte å oppleve verden på. Men alle bølgene tilhører det samme havet. Ingen eksisterer utenfor det.
Å tenke på bevisstheten på denne måten betyr ikke å benekte vår individualitet: det betyr å se den i en større sammenheng. Akkurat som bølgen ikke mister sin identitet bare fordi den består av det samme vannet som havet, mister heller ikke vi oss selv når vi erkjenner at vi er en del av noe større.
Et annet bilde kan hjelpe oss å nærme oss dette mysteriet fra en annen vinkel: radiobølger. La oss forestille oss at det finnes en stor radiostasjon som alltid er aktiv og sender en kontinuerlig strøm av informasjon, innsikt og muligheter. Ikke en enkelt, fast melding, men et spekter av frekvenser, som et kor av muligheter som fyller rommet. Og la oss forestille oss menneskehjernen som innstilte elementer. De mottar, dekoder, oversetter. Men hver og en gjør det på sin måte, med en forskjellig følsomhet og mottaksegenskaper.
Dette er en bok for deg som lurer på hvordan mennesket fungerer når det ikke er alene. For deg som aner at i de mest intense øyeblikkene i livet åpner noe seg, sirkulerer noe, utvider noe seg. For deg som mistenker at bevisstheten ikke er et objekt å eie, men en prosess å dele. Hvis det er sant at vi er knuter i et stort vev, så er det kanskje på tide å lære å se det. Og fremfor alt å leve det. For det er der, i det felles rommet, at vi virkelig blir mennesker.